Skulle levealdersjusteringen i folketrygden vært rettferdig, måtte kvinner fått lavere pensjon enn menn og folk med høy utdanning mindre enn folk med lav utdanning. Men dette er en form for rettferdighet folk flest er lite opptatt av, viser nye tall fra en spørreundersøkelse.

Hvor mye stoler egentlig folk på at de kommer til å få utbetalt den pensjonen de har tjent opp, tross stadige reformer?

Kan en lang hjemmekontorperiode føre til at flere seniorer trekker seg ut av arbeidslivet?

Opptjening av pensjonsrettigheter for å være hjemme med barn demper kjønnsforskjellene i pensjonsutbetaling, men kan også svekke insentivene til full jobb i småbarnsfasen. Hva mener folk om denne ordningen?

Historien om den norske pensjonsreformen kan gi noen svar, skriver Anne Skevik Grødem.

En ny lov gir oss bedre muligheter til å ta kontroll over vår egen pensjonssparing. Det at både arbeidsgivere og arbeidstakere forstår lite om pensjon kan imidlertid bli et hinder for at loven vil fungere etter hensikten.

Uten et verdig farvel fra kolleger og ledelse kan årene som pensjonist bli preget av ubesvarte spørsmål og lavere tilfredshet.

Det norske pensjonssystemet har høy legitimitet. Befolkningen aksepterer i liten grad fattigdom og dårlige levekår blant pensjonister. Dersom ulikheten øker, kan likevel støtten til minstesikring svekkes, påpeker ISF-forsker Anne Skevik Grødem i en ny vitenskapelig artikkel.

Personer som jobber i små stillinger har ikke lovpålagt rett til tjenestepensjon-sparing. «Pensjon fra første krone» innebærer at alle skal ha den samme retten. De siste ukene har flere nye grupper fått gjennomslag for dette. Mange i privat sektor står likevel fremdeles utenfor.

En Fafo-rapport viser at flere enn tidligere sto i jobb til en høyere alder i 2016 enn i 2015. Sysselsettingsøkningen kan likevel ikke tilskrives økte aldersgrenser. Disse førte heller ikke til redusert rekruttering av yngre seniorer, slik mange fryktet. Flere bedrifter har like fullt innført en lavere, bedriftsintern aldersgrense.

Vi kan forebygge fattigdom blant pensjonister ved å heve pensjonsalderen i takt med økningen i forventet levealder, skriver PensjonsLAB-forsker Axel West Pedersen i et nytt notat. 

Alle bedrifter i privat sektor skal opprette sparing til tjenestepensjon for sine ansatte. Etter pensjonsreformen er den klart vanligste formen for denne sparingen innskuddspensjon.