Skip to main content

PensjonsLAB 2018–2022

PensjonsLAB 2018–2022

PensjonsLAB ble avsluttet i juni 2022. I løpet av de fire årene prosjektet har eksistert har vi produsert 4 instituttrapporter, 4 notater og Working Papers, 5 artikler i fagfellevurderte norske tidsskrifter, en artikkel i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift, og tre artikler i internasjonale antologier. I tillegg har vi utarbeidet notater til oppdragsgiver som ikke er publisert offentlig, og flere internasjonale artikler er til vurdering i det prosjektet avsluttes.

Av: Anne Skevik Grødem – 10. august 2022

Nedenfor finner du en liste over alle publikasjonene fra PensjonsLAB som var offentlig tilgjengelige ved prosjektavslutningen.


Tema 1, Systemtrekk og systemendringer

Bay, A-H. & Pedersen, A.W. (2022) The age profile of European welfare states. A source of intergenerational conflict?. Falch-Eriksen, A., Takle, M., Slagsvold, B. (red.). Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States. s. 38-58. Routledge.

Bratsberg, B. & Røed, K. (2022), Innvandreres pensjoneringsatferd. Søkelys på arbeidslivet 39(1):1-17.

Fredriksen, D., Kruse, H. og Stølen, N.M. (2022), Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet. Rapporter 2022/22, Statistisk sentralbyrå.

Pedersen, A.W. (2019), Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet – hvorfor og hvordan. Notat, PensjonsLAB, 19.10.2019. 

Pedersen, A. W. (2021), Approaches to minimum income protection in old age –the three Scandinavian countries compared. I Aidukaite, J.,  Hort, S. og Kuhnle, S. (red.), Challenges to the Welfare States Systems in Baltic and Nordic countries: the sustainability of family policy and pension protection. s. 181 – 202. Edward Elgar Publishing

Pedersen, A.W. & Schøyen, M.A. (2022), Welfare state redistribution between overlapping generations – normative theories applied to two contemporary debates. I Falch-Eriksen, A., Takle, M., Slagsvold, B. (red.). Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States. (s. 19-37). Routledge.


Tema 2. Tilpasninger på arbeidstakersiden

Midtsundstad, T. (2022), Seinkarrierer. Arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen. Fafo-rapport 2022:10

Halvorsen, E., Jia, Z., Kruse, H. & Vigtel, T.C. (2022), Saving responses to a pension reform. Working paper (under publisering).

Hernæs, E., Zia, J., Piggott, J. & Vigtel, T. (2021), Work less, but stay longer? CEPAR Working paper 2021/30

Tema 3. Tilpasninger på arbeidsgiversiden

Midtsundstad, T. & Nielsen, R.A. (2019), Heving av aldersgrensen for stillingsvern. Hvordan har virksomhetene og de ansatte tilpasset seg? Fafo-rapport 2019:27


Tema 4. Fordelingseffekter og insentiver

Fredriksen, D., Halvorsen, E., Stølen, N.M. (2021), Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon. Søkelys på arbeidslivet, mai 2022, s. 1 – 18.

Grødem, A.S. (2021), Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet. Søkelys på arbeidslivet 38(2), 99–114.


Tema 5. Holdninger og oppslutning

Grødem, A.S. (2019a), Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, rapport nr. 13

Grødem, A. S. (2019b), Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet, 36(4), 282-297.

Grødem, A.S. & Kitterød, R.H. (2021), Retirement Anticipation - Gendered Patterns in a Gender-Equal Society? A study of Senior Workers in Norway. Journal of Women & Aging, 34:3, 372-393.

Kitterød, R.H., Grødem, A.S. & Pedersen, A.W. (2021), Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet - verdikamp eller egeninteresse? Tidsskrift for velferdsforskning 24(3):1-16.

Østhus, S. (2022), Pensjon og kunnskap. Hva kan forklare variasjonen i folks kjennskap til pensjonssystemet og tilgang til informasjon. Fafo-notat 2022:4.


PensjonsLAB-presentasjoner på Pensjonsforum

Flere av delprosjektene i PensjonsLAB har vært presentert på Pensjonsforum. Foredragene fra Pensjonsforum legges ut i etterkant og er åpent tilgjengelig for alle. PensjonsLAB-forskere har presentert følgende:

  • oktober 2019 – Aldersgrensene i pensjonssystemet – kan vi (igjen) lære av svenskene? A. W. Pedersen (OsloMet/Nova) presenterte PensjonsLAB-notetet ‘Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet – hvorfor og hvordan?’
  • oktober 2019 – Heving av aldersgrensen for stillingsvern – arbeidsgivers og arbeidstakers stillingsvern. R. Nielsen & T. Midtsundstad (Fafo) presenterer PensjonsLAB-rapporten ‘Heving av aldersgrensen for stillingsvern. Hvordan har virksomhetene og de ansatte tilpasset seg?’
  • januar 2020 – Inntektsulikhet blant eldre – S. Østhus (Fafo) presenterer funn fra PensjonsLAB-prosjekt.
  • januar 2020 – Fordeling av pensjonsformue – E. Halvorsen (SSB) presenterer nyere data fra SSB.
  • januar 2021 - Minstesikringen for alderspensjonister i Danmark, Sverige og Norge. A.W. Pedersen (OsloMet/Nova) presenterer PensjonsLAB-arbeid som er utgitt som bokkapittel i Challenges to the Welfare States Systems in Baltic and Nordic countries: the sustainability of family policy and pension protection, Redigert av Jolanta Aidukaite, Sven Hort og Stein Kuhnle, under utgivelse: Edward Elgar
  • februar 2021 - Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? H. Kitterød (ISF) presenterer PensjonsLAB-artikkel
  • oktober 2021 - Farlig fleksibilitet? E. Hernæs presenterer PensjonsLAB-paper.
  • november 2021 - Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv? E. Halvorsen (SSB) og A.W. Pedersen (OsloMet/Nova) presenterer PensjonsLAB-paper.
  • april 2022 - Aldring og produktivitet i arbeidslivet. Foreløpige resultater. K. Røed presenterer foreløpige resultater fra PensjonsLAB-arbeid.
  • mai 2022 - Seinkarrierer etter pensjonsreformen. T. Midtsundstad presenterer PensjonsLAB-rapporten ‘Seinkarrierer. Arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen.